Hverdag og ferie i den samme boligen

De hadde egentlig tenkt å kjøpe hytte. Men så var jo Åkra perfekt både til ferie og hverdag.

Aina Kvilhaug er superfornøyd med det nye huset en liten meter fra saltvannet på Åkra. Ferien er slutt. Men hun får fortsatt være i ferieparadiset sitt når arbeidsdagene starter igjen.
Vi skrur tiden litt tilbake. Til august 2012. Aina og Espen Kvilhaug har snakket litt om hytte. Familien på fire bor på Tjøsvoll Øst. Stort hus i byggefelt, som de har bygget selv. Men de lengter til sjøen. Et fristed.

– Vi snakket om hytte, men vi ville jo egentlig være på Åkra, sier Aina.
En tirsdagskveld kommer Espen hjem til familien. De spiser middag. Espen sitter litt urolig ved bordet.
– Jeg må vise deg noe, sier han til Aina.
Han smiler.
– Hva er det nå, tenkte jeg. Har han kjøpt bil.

Aina må sette seg i bilen. Espen kjærer. Tar av sørover på riksvegen. Forbi ungdomsskolen og inn til høyre. Stongvegen. De passerer godterifabrikken og er nesten på Åkra Sjømat da Espen parkerer. Vel ute av bilen, utenfor et 110 år gammelt falleferdig sjøhus, med en håndskrevet “til salgs”-lapp på, spr Espen.

– Skal vi kjøpe dette?
– Vi er ganske impulsive begge tom så jeg svarte. Vi kan godt det!
Han ble jo helt paff. Han hadde jo hele forsvarstalen klar. Men vi lever bare en gang. Dagen etter dro de i banken, torsdagen la de inn bud.

Restriksjoner

To andre melder sin interesse og skaper budrunde. Fire dager senere. På ukens første dag, i 13-tiden, blir sjøhuset deres.
– Hva gjør vi nå, sa vi til hverandre. Vi ville jo bygge for å bo. Vi var enige om at det ble mye å holde to hus, sier Aina. De bestemmer seg for å gå “all-in”.

2014 begynner de å tegne. Det er mange restriksjoner på tomta, så de gir tegneoppdraget til Trygve J. Sjøen AS. Det er begrensninger på høyde, grader på tak, og type takstein. Blant annet.

Reguleringsplanen på området omfatter huset og noen få rundt.
– Kommunen ønsket en gammel stil. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til sprosser, men det ble fint. Kvilhaugsvik peker og forklarer. Noen vinduer har sprosser, de høye vinduene i stua er uten. Hun liker inntrykk ved at nytt møter gammelt.

Sjøhuset hadde opprinnelig skifer-takheller. Familien må velge mellom disse eller oransje takhelelr. Før de fjerner de gamle huset tar de vare på hellene som fortsatt er i god stand. Det ferdige huset har fått både nye og opprinnelige takheller.

En gammel dør har blitt til pynt, og en bjelke fikk nytt liv som taklampe.
– Jeg var opptatt av at vi skulle ha et minne, og huske hvordan det var da vi kjøpte, så vi tok bilder med hele familien på tomta før vi reiv huset.

Fikk avslag fra kommunen

Bildet henger i gangen som et minne på hvordan det var før husdrømmen ble realisert.
– Hvordan har byggeprosessen vært?
– Det har gått kjempebra, men det startet litt trått, med avslag.

Kommunen syntes huset var for stort. Løsningen ble en anke til hovedutvalg teknisk. Det løste seg og familien fikk bygge den størrelsen de opprinnelig hadde planlagt.
Inkludert innebygd garasje er huset på totalt 300 kvadratmeter. Garasjen er rundt 50 kvadratmeter stor.
– Selve byggeprosessen har gått veldig fint. Vi begynte å bygge i november og flyttet inn i juni. Vi har vært heldige. Det har vært lite venting.

Den desiderte favoritten av alle rommene i huset, er krabbestova. Ned en kort trapp, designet av Espen, er rommet som huser et eikespisebord med god plass til venner på krabbemiddag. Et lite kjøkken, og foldedører, sånn at keien og havet nesten blir en del av rommet. Veggene er malt i Minty Breeze og gulvet har varmekabler.
-Dette er “rommet”. Det er dette rommet og kaien vi har bygget huset for, sier Aina.

Krabbestova ble som forventet. Isolert som yttervegger slik at bråket fra de voksne ikke høres like godt når barna har lagt seg.
– Vi har fått teste det ut litt i helga. Det gikk visst bra, sier hun og kikker bort på Linnea som har soverom vegg i vegg.

Fanger krabben selv

Utenfor legger Espen og eldstesønn Even (15) til kai. De er tilbake fra krabbefiske. Også denne kvelden skal krabbestova fylles opp av klør, hus, majones, og gode venner.
– Even tok båtførerprøven i vår. Han er mye ute i båt. Jeg har kjøpt meg kajakk. Det er så fantastisk. Det må du prøve, sier Aina. Du lærer så lenge du lever. Og for hver gang du bygger nytt hus.
Det nye huset ble tegnet tre ganger, i tillegg ble det gjort mange endringer. “En haug”, som Espen sier.

Mindre bad og annen belysning

– Vi visste hva vi ville ha. For eksempel er badene mindre. Sist hadde vi to svære bad. På det ene var det fem meter under taket, det trengte vi ikke, sier Aina. Belysningen er også annerledes.
-Sisthadde vi mange downlights i taket. Denne gangen har vi gått for takskinner og lamper. Vi har heller ikke kjøpt så mye nytt. Det var viktig for oss. Vi kjente oss igjen i huset.

– Det er veldig ryddig her. Etter kun en måned?
– Jeg har et roterom! Jeg fant blant annet en haug med 16 år gamle Bo bedre-blader da vi flyttet, ler Aina.
Espen nikker. Det er ingen tvil om at møblene ikke utgjorde det tyngste lasset da de flyttet.

Foruten roterommet, er uteområdene det neste prosjektet. De ønsker seg noen levegger, ei bod på brygga, og ei grillstue. Så skal de legge belegningsstein.
– Sist vi bygget var alt ferdig. Hekk og plen var på plass, og steinen var lagt. Denne gangen ville vi ikke det. Espen vil ha noe å holde på med, sier Aina og ser bort på nordsjøarbeideren sin.

Søster kjøpte like ved

Sommerdagene tilbringes i krabbestova og på brygga. Til vinteren ser de for seg at 2.-etasjen vil bli tatt mer i bruk.
– Jeg er veldig fornøyd med vinduet oppe i stua. Her en dagen satt jeg i 20 minutter og så på to måker.
– Aina ler.
Også spiseplassen i 2. etasje ble en positiv overraskelse.
-Vi var redde for å få andre hus for tett på, men sørvest har vi fått en fin utsikt. Apropos hus tett på. En nabo kom som bestilt. Storesøsteren til Aina likte plassen så godt at hun like godt kjøpte seg et sjøhus like over veien.

I andre etasje er foreldresoverommet, med utgang til en liten terrasse. Her har de morgensolen. Og videre inngang til kjøkkenet. Fra syta åpner foldedørene mot en stor terrasse like ovenfor brygga. Et halvtak gjør terrassen bruksvennlig på dager med regn. TV-kroken i hjørnet spøkes det lett med. Den nye sofaen blir nok ikke utslitt med det første.

Tilbake i krabbestova snakkes det litt om kveldens sammenkomst. Ingen stresser. Krabben ligger og døser i et kar på bryggekanten. Aina og Linnea finner fram kortstokken. En dag spilte de kort i fire timer i strekk.
– Det er enkelt. Vi går inn og ut med sko. Er ikke redd for noe. Her en kveld hadde vi venner over og da satt vi på bryggekanten og dingla med beina. Da sa Linnea, “Mamma det ble ikke sånn som jeg hadde trodd. Det ble mye bedre.”

Boligreportasjen er hentet fra Haugesund Avis.

Meny